Obsidian
Uttale: obsidiˈan
Etymologi: av lat.
Obsidian, vulkansk glass av samme sammensetning
som rhyolitt. Lavamasser som er rike på silika, SiO2
(også kalt kiselsyre) størkner ofte som glassbergarter
som inneholder mer eller mindre vann. Vannfattige varieteter kalles
obsidian og splintrer opp i skarpkantede svarte eller mørke flak
med gjennomskinnelige kanter. Vannrike (opptil 10 % vann) kalles
bekstein; skumaktig porete og oppblåste kalles pimpstein. Vulkansk
glass med konsentrisk oppsprekking (pga. kontraksjon ved avkjøling)
kalles perlitt.
Obsidian har vært brukt til våpen og redskaper siden
steinalderen. Bruken av dette materialet hadde betydning for
oppblomstringen av kulturene i yngre steinalder (jfr. Çatal
Hüyük).
Kilde: Store Norske Leksikon
<< Tilbake