Katedralen i Monreale
Monreale (siciliansk Murriali), navnet
er en konstruksjon fra «monte reale», altså «kongelig fjell».
Katedralen i Monreale er en av de beste
eksempler på normannisk arkitektur i verden. Den ble påbegynt i
1174 av Vilhelm II og i 1182 ble katedralen, dedikert til Jomfru
Marias himmelfart, fremhevet til ved en bulle av pave Lucius III
til æren av å være hovedstadskatedral. Vilhelm II av Sicilia har
sitt gravkammer i katedralen.
Fasaden av Katedralen i Monreale består av massive tårn hvor det
venstre er ufullstendig, flankert av en søylegang fra 1800-tallet,
smykket med tre buehvelvinger støttet av doriske søyler. En
balustrade, et rekkverk av små, utbuktede søyler
(balustre) i marmor, stikker ut fra den øvre seksjonen av
fasaden, dekorert med sammenslyngede buer delt av et bredt
lansettvindu.
Kirkens grunnplan er en blanding av østlig-ortodoks og
romersk-katolsk arrangement. Også kirkens indre er preget av
bysantinsk kunst.
Kirken er et nasjonalmonument i Italia og et av de viktigste
attraksjoner for reisende på Sicilia.
Klosteret i Monreale er et godt eksempel på
siciliansk-romansk skulptur som ble reist av Vilhelm II samtidig
med katedralen som ligger rett ved. Klosteret er dannet som et
kvadrat hvor hver side 47 meter langt og blir helt dekket av en
søylegang bestående av 228 mindre søyler med kapiteler og buer.
Klosteret ble beskrevet av den franske forfatteren Guy de
Maupassant i hans reiseskildring fra Sicilia på slutten av
1800-tallet, og som han fant «vidunderlig».
Fra Wikipedia, den fri encyklopedi
<< Tilbake